Thomas Nilsen og Dag O. Bruknapp holdt et interessant foredrag for 19 fremmøtte medlemmer av Horten Rotary Klubb om Vestfoldinger i 2. verdenskrig, med vekt på de første dagene.

Det er rart dette med krigen, den tar aldri slutt. Det kommer stadig nye historier og detaljer som hjelper oss å forstå hva som skjedde.
Som da Wisting klamret seg til ripa på den overfylte prammen fra Pol 3, og ba mannskapet hilse hjem til kona, før han slapp taket.

Eller 14 åringen fra Veierland som skrev lapp til foreldrene og hang den på låveveggen, han kunne ikke sitte stille å se på det som skjedde, og dro i krigen. Det var komiske historier om tyske raumbåter som seilte seg bort og måtte banke på hos folk og spørre om veien og om hendelser ved Rauer og Bolærne. Beskytningen fra Bolærne hindret i 2døgn ytterlige tyske båter i å komme inn i fjorden, noe som sikkert hadde betydning for tyskernes planer.

Ved Narvik lå ”Norge” og ”Eidsvold” hvor 25 % av mannskapene var fra Vestfold. 31 mann fra Horten mistet livet her. 

Willoch, som hadde kommandoen på ”Eidsvold”, fikk først besøk av en tysk båt og ble “pent” bedt om å overgi seg, hvilket han ikke ville. Ikke før hadde tyskeren lagt i fra, før han skjøt et rødt bluss opp i været. Da kommanderte Willoch “ild” fra de allerede retningsinnstilte kanonene, men torpedoene var allerede på vei, og traff ammunisjonslageret på ”Eidsvold”, som gikk ned med 174mann.

En annen historie var om kapteinen på «Æger», Nils Bruun som senket det tyske kullskipet “Roda” under mistanke om at det inneholdt militært materiell. Han mente det lå for tungt i sjøen til å være koks. Det stemte. En dristig beslutning!

Trefningene på indre havn med ”Olav Tryggvason” og ”Rauma” ble naturligvis også nevnt. 

Det må være lov å si at kveldens foredrag hadde en usedvanlig lydhør forsamling til Horten Rotaryklubb å være! 

Ref. A.Kaardahl.

Bilde: Torpedojager Æger som vrak

Bilde: Operation Wesserübung