21.4.15 - Straff som virker

Den 21 april var foredragsholder Nina Berger, leder i kriminalomsorgen ved Vestfold friomsorgskontor. Tema for dagen var "Straff som virker?". 

Nina som er rotarianer fra Sandefjord klubben ble tatt godt imot og det var lett å se at hun følte seg både hjemme og velkommen blant sine egne. Hennes lett-formulerte og samtidig tydelig språk bidro til at dette ble en interessant gjennomgang av ulike oppgaver friomsorgskontoret utfører på vegne av og til det beste for samfunnet.

Vi fikk høre at det er mange i Vestfold som gjennomfører straff utenfor fengsel, samtidig at det er en forutsetning at samfunnets sikkerhet til enhver tid skal være ivaretatt. Det ble en presentasjon av ulike straffegjennomføringsformer i samfunn: samfunnsstraff, møteplikt, straffegjennomføring med elektronisk kontroll (fotlenke) og Program mot ruspåvirket kjøring. Samt gjennomføring av personundersøkelse på vegne av påtale i en straffesak.

Vi ble også kjent med mange fordeler ved å gjennomføre straff i samfunnet. Straff i samfunn fører ikke til brudd i den domfeltes liv, slik at utdanning og deltagelse i arbeidsliv kan skje som før, selv om de er underlagt streng og regelmessig kontroll. Et annet viktig argument er forholdet til familie, ektefelle og barn. Å gjennomføre straff i samfunn kan øke sjansene for et liv uten kriminalitet etter gjennomført straff. Det er likevel viktig at bruk av alternative straffereaksjoner ikke fører til en unødig belastning for offer, pårørende, samfunnet eller for den domfelte selv.
Nina stilte oss og seg selv et spørsmål som vi som samfunn må alltid reflektere: "Hva er en Straff som virker?". Hun var særlig opptatt av å legge til rette for å få fram domfeltes ressurser slik at vedkommende avstår fra nye kriminelle handlinger. Innlegget til Nina skapte stor engasjement og god diskusjon på slutten av møtet.

Avslutter med Nina's kloke ord som jeg har hatt som ledestjerne mens jeg var ansatt i friomsorgen: «Vi må ikke glemme, at de som kommer hit allerede er dømt i et rettssystem. De skal ikke dømmes ytterligere når de kommer til oss.»

ref.Agron Tahiri