Referat 3. november 2015 - "Tjener bankene for mye penger?" Bankvesenet gjennom 30 år.

17 medlemmer møtte fram til dette møtet. Berit innledet med et par praktiske opplysninger.  Dagens 3 minutt tok Ove seg av. Han reflekterte litt rundt det å glemme. Glemme navn, glemme om man låste døra osv. Et artig 3 minutt til ettertanke - hvis vi husker det da.

Så ga Berit ordet til Borre. Han opplyste at nå var alle medlemmene lagt inn slik at hver enkelt kunne logge seg inn på de "protected" sidene på websidene våre. Det dreier seg om referatene fra styret og komiteene.

Så startet gjennomgangen av bankenes utvikling de siste 30 år. Før var banken et sted hvor man stort sett satte inn eller tok ut penger eller fikk betalt noen regninger. I dag gjør kundene det meste selv hjemmefra eller via mobiltelefonen. Kontanter og valuta er helt borte - det må ordnes i minibanken. Det er kun DNB som fremdeles gir kundene mulighet til å sette inn eller ta ut kontanter, men da via konseptet "Post i butikk". På bildet over ser vi det nye banklokalet til DNB i Horten. Minner ikke mye om en bank, men her kan kundene få hjelp til det meste. Lån, veiledning og svar på andre spørsmål i forbindelse med nettbank og opprettelse av nye konti. Kunden kan også få hjelp på kundeservice (telefon 04800) hele døgnet. Her sitter det personer som kan svare på de meste.

Borre kom inn i finans etter 2 år som økonomisjef i Gjengangeren. Måten banksjef Finn Syvertsen i (den gang) DnC  håndterte de økonomiske problemene som Gjengangeren hadde i forbindelse med sitt nybygg, trigget Borre til å søke seg over til finans bransjen. Midt på 1980 tallet ble lånerestriksjonene i Norge opphevet, og utlånsvolumet økte voldsomt. Børsen gikk opp, og de fleste var fornøyd med tilværelsen. Helt til mandag den 19. oktober 1987. Da kom børskrakket på New York børsen, og dagen etter forplantet krakket seg til Norge. Denne tirsdagen sank Oslo Børs med 20%. Dette forplantet seg til resten av markedet. Bedrifter gikk konkurs, arbeidsledigheten økte dramatisk, verdien på eiendom raste og mange gikk rett og slett personlig konkurs.

Bankene var dårlig rustet til å takle denne nedturen, og staten måtte inn å redde finanssektoren. Det var først og fremst de større forretningsbankene som led mest, og staten gikk f.eks. inn å nullet alle DnC aksjene. Den største krisen i norsk økonomi etter krigen var et faktum. I  alle år etter har myndighetene gjennom lover og forskrifter jobbet med å styrke bankenes soliditet, slik at lignende tilstander ikke gjentar seg. Dette gjøres over hele verden, og bankene blir fulgt opp med "stress tester" hvor man ser på den enkelte banks evne til å bære tap. Kravet til kjernekapital øker stadig, derfor er det viktig at bankene tjener penger slik at de kan bygge seg opp til myndighetenes krav. Den som ønsker kan les mer om Kjernekapital her.

Dagens spørsmål var: "Tjener bankene for mye penger?" Svaret må bli: Nei, bankene må tjene såpass som de gjør for at de skal bygge reserver slik at de kan møte nedgangstider på en bedre måte enn i 1987.